En roman er ikke en allegori, det er den sensoriske opplevelsen av en annen verden. Hvis du ikke kommer inn i den verdenen, hvis du ikke holder pusten sammen med karakterene, hvis du ikke lar deg være involvert i deres skjebne, vil du aldri identifisere deg med dem, vil du aldri komme til hjertet av boken. Slik leser du en roman: som om det var noe å inhalere, å oppbevare i lungene. Så begynn å puste.
(A novel is not an allegory, it is the sensory experience of another world. If you do not enter that world, if you do not hold your breath together with the characters, if you don't let yourself be involved in their destiny, you will never get to identify with them, you will never get to the heart of the book. This is how you read a novel: as if it were something to inhale, to keep in the lungs. So, start breathing.)
I sitt memoar "Reading Lolita in Teheran," understreker Azar Nafisi den oppslukende naturen ved å lese en roman. Hun argumenterer for at en bok ikke bare er en symbolsk fremstilling av ideer, men snarere en livlig sensorisk opplevelse som frakter leserne til et annet rike. For å sette pris på en roman, må man engasjere seg med karakterene og deres reiser, effektivt puste inn historien og internalisere den dypt.
Nafisi insisterer på at ekte involvering i fortellingen fører til empati og forståelse av karakterenes skjebner. Hun oppfordrer leserne til å henvende seg til romaner med den hensikt å virkelig føle og oppleve verden de skildrer, noe som antyder at dette engasjementet er essensielt for en dyp forbindelse til teksten. Til syvende og sist fremhever hennes syn litteraturens kraft til å fremkalle følelser og fremme en delt menneskelig opplevelse.