Vi kan ikke ha moralske forpliktelser overfor hver eneste person i denne verden. Vi har moralske forpliktelser overfor dem som vi kommer opp mot, som inngår i vårt moralske rom, så å si. Det betyr naboer, mennesker vi har å gjøre med, og så videre.
(We can't have moral obligations to every single person in this world. We have moral obligations to those who we come up against, who enter into our moral space, so to speak. That means neighbors, people we deal with, and so on.)
Sitatet antyder at vårt moralske ansvar er begrenset og først og fremst er rettet mot de som er direkte til stede i livene våre. Det innebærer at selv om det er beundringsverdig å bry seg om trivselen til alle i verden, er det upraktisk å føle en moralsk forpliktelse overfor hvert enkelt vi ikke møter personlig. Denne ideen fremhever det relasjonelle aspektet ved etikk, med fokus på umiddelbare sosiale kretser i stedet for fjerne befolkninger.
I "The Sunday Philosophy Club", understreker Alexander McCall Smith viktigheten av våre direkte samspill med andre. Ved å definere våre moralske forpliktelser på denne måten, oppfordrer han oss til å prioritere vårt ansvar overfor naboer og de vi driver med regelmessig. Dette perspektivet kan fremme en mer håndterbar pliktfølelse og oppmuntre til meningsfulle forbindelser i våre samfunn.