Hva i helvete krevde vennen din Bertin? spurte han. Nippe til sirup? Det er en cocktail han foretrekker når han blir, ah, altfor spent. En cocktail? Av slags. Sitron -lime brus, vodka, kodein i løsning og et lystig rancher -godteri. A Hva? Bertin foretrekker den vannmelon -flavored -sorten. D'Agosta ristet på hodet. Kristus. Bare i Louisiana. Egentlig forstår jeg at sammenkokingen har sin opprinnelse i Houston.
(What the hell was your pal Bertin demanding? he asked. Sipping syrup? It's a cocktail he prefers when he gets, ah, overly excited. A cocktail? Of sorts. Lemon–lime soda, vodka, codeine in solution, and a Jolly Rancher candy. A what? Bertin prefers the watermelon–flavored variety. D'Agosta shook his head. Christ. Only in Louisiana. Actually, I understand the concoction originated in Houston.)
Samtalen avslører en humoristisk utveksling om en unik cocktail favorisert av Bertin. På spørsmål om hva han krevde, får D'Agosta vite at Bertin nyter en blanding som kombinerer sitron-lime brus, vodka, kodein og et lystig rancher-godteri, nærmere bestemt vannmelonsmaken. Utroligheten i D'Agostas reaksjon fremhever absurditeten og eksentrisiteten til en slik drink.
Til tross for D'Agostas overraskelse, påpeker en annen karakter at denne særegne cocktailen faktisk har sin opprinnelse i Houston, ikke Louisiana som D'Agosta antok. Dette tilfører en interessant vri på innstillingen, da det antyder at kulturelle quirks og trender kan spre seg, og trosser geografiske grenser.