Selv om jeg dypt beundrer skuespillere som forbereder meg dypt, er det bare ikke noe jeg gjør.
(While I deeply admire actors who deeply prepare, it's just not something I do.)
Dette sitatet fremhever en personlig tilnærming til skuespill som verdsetter autentisitet og kanskje improvisasjon fremfor grundig forberedelse. Det reflekterer en aksept av individuelle arbeidsstiler, og understreker at suksess ikke krever en enhetlig metodikk. Å omfavne ens unike tilnærming kan føre til genuine forestillinger som gir gjenklang hos publikum, noe som illustrerer at autentisitet ofte trumfer tradisjonell praksis.