Som om jeg ga oppmerksomhet til hjertet mitt for første gang, så jeg kjente et levende medlem som resten av organene, sultet sulten på magen og sjelenes ømhet og å se sjelen, så jeg ønsket å vie livet mitt til hans lykke, og hvis han overgir seg til ømheten i glede som eksploderer sin sprer.
(As if I paid attention to my heart for the first time, so I felt a living member like the rest of the organs, hunger the hunger of the stomach, and the tenderness of the soul, and seeing the soul, so I wished to devote my life to his happiness, and if he surrenders to the tenderness of pleasure that explodes its springs.)
i Naguib Mahfouzs "The Mirage" opplever fortelleren en oppvåkning når han begynner å virkelig gjenkjenne og få kontakt med hjertet, og ser på den som en viktig del av seg selv i stedet for noe abstrakt. Denne nyvunne bevisstheten gir en følelse av vitalitet som ligner på fysisk sult, og en dyp forståelse av sjelens lengsel etter kjærlighet og lykke dukker opp. Fortelleren reflekterer over disse følelsene med en iver etter å prioritere glede og glede i livet.
Denne introspeksjonen får ham til å ønske et liv dedikert til hans hjerte og sjeles velvære. Bildet av glede er kraftig, da det betyr de dypt forankrede menneskelige behov for tilknytning og oppfyllelse. Mahfouz illustrerer gripende sammenfletting av emosjonelle og fysiske opplevelser, og får leserne til å vurdere viktigheten av å pleie begge aspekter i sine egne liv.