Sitatet fra Naguib Mahfouzs bok, The Mirage, gjenspeiler en dyp observasjon om arten av menneskelig lidelse og kjærlighet. Det antyder at smertene vi tåler i livet er rettferdiggjort av vår forpliktelse til å elske en verden som ofte virker uverdig for en slik kjærlighet. Dette perspektivet inviterer leserne til å vurdere kompleksiteten i menneskelige følelser og paradokset om å ta vare på noe som kanskje ikke gjengjelder den kjærligheten.