En verden der alt er fasjonabelt er umulig å forestille seg, fordi det innebærer at det ikke ville være noe å gi en kontrast. Årsaken til at når du plasserer to ting side om side, blir den ene elegant og den andre ikke er at det er i arten av lyst til å velge og velge absolutt. Det er den mytologiske leksjonen om det store valget blant skjønnhetene: de er alle vakre-de er gudinner-og likevel må en mann velge. Og hva het velgerens navn? Paris. C'est normal.
(A world in which everything is fashionable is impossible to imagine, because it implies that there would be nothing to provide a contrast. The reason that when you place any two things side by side, one becomes chic and the other does not is that it's in the nature of desire to choose, and to choose absolutely. That's the mythological lesson of the great choice among the beauties: They are all beautiful-they are goddesses-and yet a man must choose. And what was the chooser's name? Paris. C'est normal.)
I en verden der alt blir sett på som fasjonabelt, mister selve motebegrepet betydningen. Uten kontraster eller alternativer ville det ikke være noe grunnlag for sammenligning, noe som er essensielt for lyst og valg. Dette fremhever arten av menneskelig preferanse, ettersom individer ofte føler seg tvunget til å velge et alternativ over et annet, noe som fører til fremveksten av trender og stiler.
Gopniks referanse til myten om Paris, som måtte velge mellom vakre gudinner, illustrerer den iboende spenningen i lyst. Skjønnhet eksisterer i overflod, men allikevel gjengjelder valget noen valg mer tiltalende enn andre. Denne valgte dynamikken understøtter selve essensen av mote og personlig stil, og minner oss om at lyst er både subjektivt og avgjørende for å definere hva som er på moten.