I Joseph Hellers roman "Catch-22" fanger karakteren absurditeten og nytteligheten av krig gjennom metaforen om å ligge og dø litt etter litt. Denne frasen gjenspeiler en følelse av fratredelse til omstendighetene i livet og kampene som soldater står overfor. Det fremhever hvordan dehumaniserende effektene av krig får enkeltpersoner til å føle seg maktesløse og distansert fra sin egen eksistens.

Sitatet antyder at under den kaotiske overflaten i militærlivet er det en underliggende aksept av fortvilelse. Det formidler gripende den mentale og emosjonelle tollen som krig tar på seg individer, og understreker en kamp ikke bare mot ytre fiender, men også mot sine egne eksistensielle sårbarheter.