... Og selv om hun gledelig var bemerket at du ikke kunne stå stille, var dette faktisk sant, eller var det et hul aksiom så falskt og misvisende som noe annet tritt som sier? Hvorfor skal man ikke stå stille? Hvis posisjonen der man fant seg selv var en tilfredsstillende og behagelig en? Hun følte ikke noe behov, ikke i det hele tatt behov for å gå videre fra å være MMA Ramotswe fra nr. 1 Ladies 'Detective Agency, kone som store mekaniker, Mr. J.L.B. Matekoni.
(...and although she'd glibly remarked that you couldn't stand still, was this actually true or was it a hollow axiom as false and misleading as any other trite saying? Why should one not stand still? If the position in which one found oneself standing was a satisfactory and comfortable one? She felt no need, no need at all to move on from being Mma Ramotswe of The No. 1 Ladies' Detective Agency, wife that great mechanic, Mr. J.L.B. Matekoni.)
Hovedpersonen reflekterer over et vanlig ordtak om viktigheten av bevegelse og fremgang. Hun stiller spørsmål ved om denne forestillingen har noen reell sannhet, eller om det bare er en annen klisjé, kanskje misvisende. Ideen om at man alltid må søke endring ser ut til å mangle substans, spesielt når hun føler seg tilfreds i sin nåværende posisjon.
Som MMA Ramotswe er hun stolt av sin rolle som detektiv og en kone til en dyktig mekaniker. Denne følelsen av tilfredshet får henne til å tro at det ikke er noe presserende behov for å gå videre eller forfølge noe annet når hun allerede er oppfylt i livet. Komforten i hennes eksisterende situasjon bringer frem en kontemplasjon av verdien av stabilitet kontra det samfunnsmessige presset for konstant avansement.