Som med lyd er bilder subjektive. Du og jeg ser kanskje ikke samme farge rød som rød, men vi er nok enige om at bildet på skjermen er et digitalt bilde eller filmbilde, basert på kontrast, bitdybde og oppdateringsfrekvens.
(As with sound, images are subjective. You and I may not see the same color red as red, but we will probably agree that the image on the screen is a digital image or film image, based on contrast, bit depth, and refresh rate.)
Dette sitatet fremhever den fascinerende naturen til persepsjon og måten mennesker tolker visuelle stimuli. Den understreker at selv om individuell oppfatning kan være forskjellig – for eksempel oppfatningen av en bestemt rødnyanse – eksisterer det en felles forståelse av hva som utgjør et digitalt eller filmbilde. Denne delte forståelsen stammer fra målbare tekniske parametere som kontrast, bitdybde og oppdateringsfrekvens, som er objektive markører som definerer og skiller digitale bilder fra andre visuelle medier. Det understreker ideen om at persepsjon er både subjektiv og kollektiv: Våre sanseopplevelser er forskjellige, men i sammenhenger som digital bildebehandling bygger felles standarder og egenskaper bro over disse perseptuelle gapene. Denne innsikten er spesielt relevant i felt som filmskaping, fotografering og digitale medier, der det er viktig å forstå både de tekniske spesifikasjonene og perseptuelle nyanser. Det inviterer også til refleksjon over de bredere forestillingene om hvordan subjektive erfaringer påvirker vår tolkning av kunst, teknologi og virkelighet. Å erkjenne at våre sensoriske oppfatninger er unike, men likevel forankret av tekniske og kulturelle standarder, kan fremme større forståelse for mangfoldet av menneskelig erfaring, samtidig som det understreker viktigheten av avtalte kriterier innen kommunikasjon og teknologi. Til syvende og sist oppfordrer sitatet oss til å vurdere balansen mellom persepsjon og måling, slik at vi kan sette pris på kompleksiteten bak tilsynelatende enkle visuelle opplevelser.