Men ved at hun fortsatt stopper kurs og svingete, dårlig måte, så du tydelig at dette skipet som gråt med spray, fremdeles forble uten trøst. Hun var Rachel, og gråt for barna sine, fordi de ikke var det.
(But by her still halting course and winding, woeful way, you plainly saw that this ship that so wept with spray, still remained without comfort. She was Rachel, weeping for her children, because they were not.)
Passasjen gjenspeiler en dyp følelse av sorg og tap som et skip som er avbildet som Rachel, en bibelsk referanse til en mor som sørger over barna sine. Skipets reise er preget av motgang og emosjonell uro, og illustrerer en kamp som virker uendelig og fylt av fortvilelse. Bildene av skipet som gråter med spray, understreker dets øde og den dype sorgen som gjennomsyrer reisen.
Denne skildringen resonerer med temaer for lengsel og smerten ved fravær. Rachels gråt symboliserer ikke bare personlig tap, men også en bredere følelse av menneskelig sorg, og understreker de universelle temaene for sorg og uoppfylte ønsker som gjennomsyrer Herman Melvilles fortelling i "Moby-Dick."
