Men mennesker bryter aldri Guds lover uten å lide konsekvensene, før eller siden.
(But men never violate the laws of God without suffering the consequences, sooner or later.)
Dette sitatet understreker et grunnleggende prinsipp om moral og ansvarlighet. Det fremhever ideen om at handlinger, spesielt de som strider mot guddommelig eller moralsk lov, uunngåelig fører til konsekvenser. Dette kan sees på som en påminnelse om at personlig integritet og overholdelse av høyere prinsipper til syvende og sist belønnes, mens brudd har en tendens til å ha en kostnad. I livet ser vi ofte at de som ser bort fra etiske grenser eller åndelige lover, kan oppleve tilbakeslag, lidelse eller ubehag som et resultat av sine valg. Forestillingen om eventuelle konsekvenser understreker tålmodighet og viktigheten av samvittighet, og antyder at rettferdighet eller balanse vil gjenopprette seg selv over tid. Den oppmuntrer også enkeltpersoner til å handle rettferdig, vel vitende om at uærlighet eller skade kan gi umiddelbare gevinster, men vil til slutt forårsake smerte eller tap. Dette konseptet gir ekko i mange åndelige og filosofiske læresetninger, der guddommelig rettferdighet anses som uunngåelig og upartisk. Å erkjenne dette kan fremme en følelse av ansvar, og oppfordre oss til å vurdere langsiktige effekter av våre gjerninger i stedet for å søke øyeblikkelige gevinster. Til syvende og sist minner dette sitatet oss om at moralsk disiplin er på linje med naturloven, og at tillit til et slikt system forsterker moralsk integritet og ansvarlighet i personlige og samfunnsmessige sammenhenger.