Etter populær beretning, om morgenen 5. juni 1916, klatret Emir Hussein opp til et tårn i palasset sitt i Mekka og avfyrte en gammel muskett i retning av byens tyrkiske fort. Det var signalet til opprør, og mot slutten av den dagen hadde Husseins tilhengere satt i gang angrep mot en rekke tyrkiske festninger i lengden av Hejaz.
(By popular account, on the morning of June 5, 1916, Emir Hussein climbed to a tower of his palace in Mecca and fired an old musket in the direction of the city's Turkish fort. It was the signal to rebellion, and by the end of that day Hussein's followers had launched attacks against a number of Turkish strongpoints across the length of the Hejaz.)
Den 5. juni 1916 foretok Emir Hussein et historisk trekk som ville antenne den arabiske opprøret mot ottomansk kontroll. Han plasserte seg i et tårn i Mekka-palasset sitt og avfyrte en gammel muskett mot det tyrkiske fortet, og signaliserte tilhengerne om å reise seg. Denne handlingen markerte begynnelsen på en koordinert motstand mot de tyrkiske høyborgene i hele Hejaz-regionen den dagen.
Opprøret ledet av Hussein skjøt raskt fart, med forskjellige angrep mot tyrkiske militærpunkter. Denne hendelsen symboliserer søken etter arabisk uavhengighet under første verdenskrig og gjenspeiler kompleksiteten og spenningene i den historiske konteksten i Midtøsten, som diskutert i Scott Andersons arbeid. Opprøret endret til slutt det politiske landskapet i regionen og banet vei for fremtidig utvikling.
