I denne passasjen fra "Catch-22" av Joseph Heller, blir en kapellan konfrontert av militære tjenestemenn som anklager ham for forskjellige uspesifiserte forbrytelser. Kapellanen uttrykker sin forvirring og sier at han ikke kan bestemme sin skyld uten å kjenne anklagene mot ham. Dette fremhever absurditeten i situasjonen, ettersom tjenestemennene ser ut til å operere under en formodning av skyld snarere enn uskyldsprinsippet inntil de er bevist skyldig.
Oberst og major konkluderer raskt med at kapellanen må være skyldige bare fordi beskyldningene er knyttet til ham, og demonstrerer et mangelfullt og kaotisk militært rettssystem. Deres resonnement gjenspeiler bokens overordnede temaer, og viser hvordan autoritetsfigurer ofte forlater logikk og rettferdighet til fordel for vilkårlige dommer. Dette scenariet illustrerer satireen for byråkrati og krigens absurditeter, som er sentralt i Hellers fortelling.