Bygninger og former uten kontur flyr i nærheten av ham uten støy, slitt ufravikelig på overflaten av en sterk, tidløs bølge.
(Buildings and shapes without contour were flying near him without noise, worn implacably on the surface of a strong, timeless wave.)
I Joseph Hellers "Catch-22" er det et levende bilder av surrealistiske bygninger og udefinerte former som glir lydløst rundt hovedpersonen. Disse strukturene, som mangler noen distinkte konturer, formidler en følelse av desorientering og absurditeten i karakterenes opplevelser under krig. Fraværet av lyd understreker den uhyggelige og drømmeaktig kvaliteten i miljøet.
Forestillingen om disse formene som blir båret av en kraftig, evig bølge antyder en overveldende kraft som former hendelsene rundt dem, og fremhever temaer om uunngåelighet og futiliteten som karakterene står overfor. Dette bildet fanger essensen av en verden der krigens kaos forvrenger virkeligheten, og etterlater de involverte følelsene tapt og splitter.