Passasjen gjenspeiler en dyp følelse av angst og frykt som har gjennomsyret fortellerens liv, og sammenlignet hans opplevelser med en vedvarende underjordisk strøm. Denne frykten manifesterer seg som en frykt for fiasko og tap, noe som fører til at han føler seg mer som en karakter i en vintage tegneserie enn en ekte person, noe som indikerer en kamp med identitet og autentisitet.
Denne metaforen understreker den lammende karakteren av frykten hans, og antyder at handlingene hans ofte har blitt drevet av ønsket om å unngå problemer og bevare hans forhold. Til syvende og sist fremhever det virkningen av frykt på personlig vekst og ekte selvuttrykk, et tilbakevendende tema i Philip K. Dicks arbeid.