Vår personlige frykt og følelser er til tider sterkere enn offentlig fare. Ved å holde dem hemmelige, lar vi dem forbli ondartet. Du må kunne formulere noe hvis du vil at det skal gå bort, og for å gjøre det, må du erkjenne at det eksisterer.
(Our personal fears and emotions are at times stronger than public danger. By keeping them secret, we allow them to remain malignant. You need to be able to articulate something if you want it to go away, and to do that, you must acknowledge that it exists.)
I boken hennes "Things I’ve vært taus om", hevder Azar Nafisi at personlig frykt og følelser kan overskygge ytre trusler, og avslører hvordan vår indre kamp kan være mer potent enn noen offentlig fare. Hun understreker viktigheten av å konfrontere disse følelsene i stedet for å skjule dem, noe som antyder at hemmelighold kan la disse følelsene feste seg og bli verre over tid.
Nafisi understreker at det første skrittet mot å overvinne slik frykt er å artikulere dem. Ved å erkjenne deres eksistens, begynner vi helingsprosessen og kan jobbe mot oppløsning. Denne innsikten fremhever nødvendigheten av åpen dialog om følelsene våre for å fremme forståelse og personlig vekst.