Selv de tidlige dråpene av egoistiske beslutninger antyder en retning. Så kommer de små bøyende elvene, som går over i små bekker og snart til større bekker; til slutt blir man revet med av en vidstrakt elv som renner ut i elendighetens og endeløse ve. {Hel. 5:12}.
(Even the early droplets of selfish decisions suggest a direction. Then the little inflecting rivulets come, merging into small brooks and soon into larger streams; finally one is swept along by a vast river which flows into the gulf of misery and endless woe. {Hel. 5:12}.)
Dette sitatet fungerer som en kraftig påminnelse om hvordan små valg kan fosse inn i betydelige utfall, og understreker kjedereaksjonen som starter med egoistiske beslutninger kan generere. Til å begynne med kan handlingene våre virke ubetydelige - bare vanndråper som virker ubetydelig. Likevel legger disse tidlige avgjørelsene grunnlaget for påfølgende atferd, som bekker som gradvis fører til større bekker. Over tid konvergerer disse strømmene, og skaper en kraftig strøm som kan trekke individer mot destruktive destinasjoner, innkapslet her som "bukten av elendighet og endeløs ve." Bildene understreker viktigheten av oppmerksomhet i våre valg, og illustrerer hvordan selv tilsynelatende små handlinger drevet av egoisme kan sette en person på en vei mot lidelse. Det antyder personlig ansvar, oppmuntrende bevissthet om den langsiktige effekten av våre handlinger. Å gjenkjenne denne prosessen dyrker en følelse av årvåkenhet; hvert valg, uansett hvor lite det er, har potensial til å påvirke ens skjebne. Metaforen fremhever også at det å snu denne kursen eller å styre annerledes krever bevisst innsats. Det inviterer til refleksjon over dyd, selvkontroll og viktigheten av å ta etiske beslutninger tidlig, og forhindrer gradvis uthuling av godhet og til slutt drukning i negative konsekvenser. Samlet sett minner sitatet oss om at livene våre ikke bare er formet av enkelte store valg, men av en rekke små avgjørelser som, når de er sammensatt, fører oss enten mot oppfyllelse eller fortvilelse.