Selv da han jukset, kunne han ikke vinne, fordi menneskene han jukset mot alltid var bedre til å jukse også.
(Even when he cheated he couldn't win, because the people he cheated against were always better at cheating too.)
Sitatet fra Joseph Hellers "Catch-22" fremhever futiliteten til juks og ideen om at uærlighet kan føre til uunngåelig fiasko. Det antyder at selv når man prøver å manipulere reglene eller få en fordel gjennom bedrag, forblir suksess unnvikende. Dette illustrerer konkurransen blant individer som bruker lignende uetiske strategier, noe som antyder at spillet aldri virkelig er vunnet av de som er avhengige av juks.
Videre gjenspeiler denne forestillingen en større kommentar til krigens absurditet og konfliktenes natur som skildret i romanen. De som driver med svikefulle taktikker befinner seg ofte i en syklus av en-upmanship, der linjene mellom riktig og feil uskarphet. Til syvende og sist formidler Heller en dypere sannhet om menneskelig atferd og kompleksitetene i moralsk integritet i prøvende tider.