Alle var alltid veldig vennlige mot ham, og ingen var noen gang veldig hyggelige; Alle snakket med ham, og ingen sa noen gang noe.
(Everyone was always very friendly toward him, and no one was ever very nice; everyone spoke to him, and no one ever said anything.)
Sitatet fra Joseph Hellers "Catch-22" fremhever en sterk kontrast mellom overfladisk vennlighet og ekte godhet. Det antyder at selv om folk utad kan uttrykke vennlighet ved å snakke med ham, mangler interaksjonene deres substans og oppriktighet. Denne dualiteten understreker paradoksene som ofte finnes i sosiale interaksjoner, spesielt i sammenheng med krig og byråkrati som er fremstilt i romanen.
Observasjonen gjenspeiler en bredere kommentar til menneskelige forhold, der utseende kan lure. Det reiser spørsmål om kommunikasjonens natur og forskjellen mellom høflighet og autentisk bekymring, og understreker hvordan individer kan føle seg isolert til tross for at de er omringet av andre. Dette omslutter absurditeten og ironien som gjennomsyrer Hellers arbeid.