For at en bok skal fungere... må den være en fungerende virkelighet. Karakteren må være ekte, og jeg innbiller meg at det er akkurat det som skjer for en spion som er i dyp dekning.
(For a book to function... it has to be a functioning reality. The character has to be real, and I imagine that's exactly what happens for a spy who is in deep cover.)
Dette sitatet av Nathan Englander dykker ned i essensen av autentisitet både i historiefortelling og i livet. I sin kjerne antyder Englander at for at en fortelling skal være overbevisende og sannferdig, må elementene i den – spesielt karakterene – ha en levende, pustende virkelighet. Dette forvandler en enkel historie til en opplevelse som gir dyp gjenklang hos leserne. På samme måte trekker han en gripende parallell til livet til en spion i dyp dekning: et slikt individ må fullstendig legemliggjøre en oppdiktet persona med en slik overbevisning at den falske identiteten blir en funksjonell realitet. Spionens overlevelse avhenger av deres evne til å leve autentisk innenfor denne selvskapte fortellingen, som visker ut linjer mellom pretensjon og sannhet. Denne forbindelsen gir en rikere refleksjon over identitet, ytelse og maskene individer bærer i ulike livssfærer. Er vi til tider alle spioner i våre egne historier, og inntar roller som beskytter eller presenterer visse fasetter av oss selv? Englanders innsikt understreker kraften til autentisitet – enten det er i litteraturen eller eksistensen – for å lage realiteter som er like virkningsfulle og overbevisende som livet selv. Det er en påminnelse om at det å skape eller leve en historie, når det gjøres med ekte engasjement, former ikke bare oppfatningen, men selve virkeligheten vi lever i.