Hamlet 'Dwarfs' Hamilton ' - det dverger stort sett alt - men det er en avslørende likhet mellom dem. Shakespeares lengste skuespill etterlater publikum i mørket om noen grunnleggende og tilsynelatende avgjørende fakta. Det er ikke som om Bard glemte, i løpet av alle disse ordene, å fortelle oss om Hamlet var gal eller bare lot som om han ville at vi skulle lure på. Han tvinger oss til å jobbe med et puslespill som ikke har noe bestemt svar. Og denne mystiskheten er en grunn til at vi finner stykket uimotståelig
(Hamlet' dwarfs 'Hamilton' - it dwarfs pretty much everything - but there's a revealing similarity between them. Shakespeare's longest play leaves its audience in the dark about some basic and seemingly crucial facts. It's not as if the Bard forgot, in the course of all those words, to tell us whether Hamlet was crazy or only pretending: He wanted us to wonder. He forces us to work on a puzzle that has no definite answer. And this mysteriousness is one reason why we find the play irresistible)
"Hamlet" er et kolossalt verk som overgår mange andre skuespill, inkludert "Hamilton." Til tross for sine forskjeller i stil og tid, deler begge stykkene en spennende likhet: de etterlater publikum som grubler over viktige elementer i historien. Shakespeare skaper bevisst tvetydighet rundt Hamlets galskap, og ber seerne om å engasjere seg i skuespillets dypere betydninger og uavklarte spørsmål.
Denne usikkerheten er en betydelig årsak til den varige appellen til "Hamlet." Kompleksiteten til karakterene og mangelen på enkle svar inviterer publikum til å dele sammen fortellingen, noe som gjør det til et intellektuelt puslespill. Denne engasjerende tvetydigheten speiler den gjennomtenkte kunstnerskapet som finnes i "Hamilton", og viser hvordan begge verk tvinger publikum til å utforske temaene sine utover tolkning på overflatenivå.