Sitatet fra Joseph Hellers "Catch-22" fremhever frustrasjonen over en karakter som omhandler andres ustanselige skravling. Denne sammenligningen antyder at individene ikke er i stand til å beherske seg, og viser mangel på introspeksjon eller gjennomtenksomhet som vanligvis er assosiert med mer reserverte personligheter. Analogien med kvinner fremhever tidens samfunnsstereotyper, og antyder den kaotiske karakteren av kommunikasjon mellom menn som forventes å overholde stoiske, maskuline idealer.
Hellers kommentar gjenspeiler absurditeten og ironien som er til stede gjennom romanen. Ved å skildre karakterene som tankeløst støyende, kritiserer han krigens dynamikk og de mellommenneskelige forholdene som er dannet under tyngde. Uttalelsen omslutter det bredere konfliktstema mellom individualitet og samfunnsforventninger i militærlivet, der rasjonalitet ofte overskygges av kaos og dårskap.