I "Catch-22" av Joseph Heller blir hovedpersonen fremstilt som en figur som fremkaller ubehag blant de rundt ham. Til tross for andres ytre vennlighet, er det en følbar spenning i interaksjonene deres, noe som antyder en kompleks sosial dynamikk der sanne følelser forblir uuttrykte. Dette skaper et miljø der overfladisk høflighet masker dypere uro.

Sitatet fremhever paradokset for sosiale forhold i fortellingen, der congenialitet er utbredt, men likevel ekte forbindelse er fraværende. Det innkapsler absurditeten og motsetningene som er sentrale for temaene i boken, og understreker hvordan samfunnsnormer kan føre til hule interaksjoner, og etterlater individer som blir isolert til tross for at de er omgitt av andre.