Hans enorme sannsynlighet, kombinert med hans vedvarende genialitet, gjorde ham umulig å hate. Han manglet Washingtons gravitas, Hamiltons karisma og Madisons cerebrale makt, men han kompenserte mer enn en iøynefallende cogency i både samtalen og prosa hans som antydet et dypt reservoar av læring han kunne tappe etter vilje. Permanent klar, alltid det rolige sentrum av stormen, når et kontroversielt spørsmål oppsto, så han alltid ut til å ha tenkt det gjennom tydeligere og dypt enn noen andre, slik at hans mening hadde en saklig kvalitet som gjorde at dissens virket upolitt.
(His massive probity, combined with his persistent geniality, made him impossible to hate. He lacked Washington's gravitas, Hamilton's charisma, and Madison's cerebral power, but he more than compensated with a conspicuous cogency in both his conversation and his prose that suggested a deep reservoir of learning he could tap at will. Permanently poised, always the calm center of the storm, when a controversial issue arose, he always seemed to have thought it through more clearly and deeply than anyone else, so that his opinion had a matter-of-fact quality that made dissent seem impolite.)
Passasjen beskriver en fremtredende figur hvis integritet og vennlig oppførsel gjorde ham godt likt og vanskelig å mislike. Selv om han kanskje ikke har hatt samme alvorlighetsnivå som Washington, karisma som Hamilton eller intellektuell dybde som Madison, gjorde han mer enn opp for det med klarhet i sin tale og skriving. Hans forståelse og kunnskap var tydelig, og viste en evne til å diskutere komplekse emner med letthet.
Hans rolige tilstedeværelse i løpet av svulstige tider gjorde ham til en stabiliserende kraft. Da omstridte problemer oppsto, så han ofte ut til å ha et mer dyp og gjennomtenkt perspektiv, og ga troverdighet til sine meninger. Denne avgjørende klarheten gjorde det utfordrende for andre å motsette ham, da uenighet føltes uenige i forhold til hans begrunnede synspunkter.