Jeg kjøpte en liten flaske øl for femten øre og satte meg på en benk i lysningen, og følte meg som en gammel mann. Scenen jeg nettopp hadde vært vitne til brakte tilbake mange minner - ikke av ting jeg hadde gjort, men av ting jeg hadde ikke klart å gjøre, bortkastet timer og frustrerte øyeblikk og muligheter for alltid tapt fordi tiden hadde spist så mye av livet mitt og jeg ville aldri få det tilbake.
(I bought a small bottle of beer for fifteen cents and sat on a bench in the clearing, feeling like an old man. The scene I had just witnessed brought back a lot of memories - not of things I had done but of things I had failed to do, wasted hours and frustrated moments and opportunities forever lost because time had eaten so much of my life and I would never get it back.)
I dette utdraget fra "The Rum Diary" reflekterer fortelleren over et nostalgisk øyeblikk mens han sitter på en benk med en billig øl. Enkelheten i scenen fremkaller en dyp følelse av introspeksjon, og får ham til å føle seg eldre og sliten. I stedet for å huske gledelige opplevelser, blir han hjemsøkt av tanker om tapte muligheter og angrer på at tiden har stjålet fra ham.
De dvelende minnene fokuserer på tapte sjanser og bortkastet tid, og understreker et sentiment av sorg over det som kunne ha vært. Denne interne kampen fremhever den universelle menneskelige opplevelsen av å tenke på tidens gang og den uunngåelige følelsen av tap som følger med den, og etterlater fortelleren en dyp forståelse av livets flyktige natur.