I William S. Burroughs 'bok "Junky", beskriver han sin evne til å identifisere sliter nabolag ikke av deres ytre utseende, men gjennom en intuitiv forstand som ligner en dowser som søker etter vann. Denne unike oppfatningen lar ham føle de underliggende problemene og "søppel" som henger i området, noe som indikerer en dypere forbindelse til miljøet.

Burroughs likner opplevelsen med den fysiske responsen han føler, der "søppelet" i ham reagerer og veileder ham til disse urolige stedene. Hans sammenligning av denne følelsen med bevegelsen av en dowsing stang understreker den instinktive naturen til hans bevissthet, og avslører hvor dypt sammenvevd hans personlige opplevelser er med stedene han utforsker.