Jeg har aldri vært redd for hvite mennesker.
(I have never had a fear of white people.)
Dette sitatet fremhever et individs oppfatning av rase og frykt, og utfordrer vanlige stereotypier og forutinntatte forestillinger. Det antyder en følelse av selvtillit og kanskje en tro på den iboende sikkerheten eller påliteligheten til visse individer uavhengig av rasebakgrunn. Når vi reflekterer over dette, får vi oss til å vurdere hvordan frykt ofte stammer fra samfunnspåvirkninger og personlige erfaringer. Å overvinne slik frykt krever forståelse, dialog og å bryte ned fordommer – faktorer som er avgjørende for å fremme ekte inkludering og likeverd. Sitatet oppfordrer oss til å undersøke våre egne skjevheter og til å nærme oss andre uten forutinntatt frykt basert på rase, og understreker at frykt ofte er en lært respons snarere enn en medfødt.