Jeg har nå blitt noe av en ekspert på måtene å "avgjørende" menn. De er ikke faste, de ser ut til å være det. Fordi de har en formel for alt, som de med tvang pålegger seg, virker de trygge. Men de kan ikke møte det uventede. De kan være langt mindre dyktige i en krise enn de tilsynelatende skjøre kvinnene de mobber og er hemmelig redd for.
(I have now become something of an expert in the ways of "decisive" men. They are not firm, they just seem to be. Because they have a formula for everything, which they forcibly impose, they seem confident. But they cannot face the unexpected. They can be far less capable in a crisis than the seemingly fragile women they bully and are secretly afraid of.)
I boken hennes "Things I’ve vært taus om", reflekterer Azar Nafisi over arten av såkalte "avgjørende" menn. Hun observerer at deres opplevde fasthet ofte maskerer en avhengighet av stive formler som de pålegger enhver situasjon. Denne fasaden av selvtillit smuldrer når de møter uforutsette utfordringer, og avslører deres mangel på ekte spenst.
Nafisi kontrasterer disse mennene med de tilsynelatende skjøre kvinnene de skremmer. Overraskende argumenterer hun for at disse kvinnene ofte har en større kapasitet til å håndtere kriser, og demonstrerer styrke og tilpasningsevne i møte med motgang. Dynamikken utsetter en dypere frykt innen de aggressive mennene, og antyder kompleksitetene i kjønn og makt i samfunnet.