Jeg er ingen løper. Jeg liker ikke å løpe. Jeg elsker å svømme. Jeg elsker å surfe. Jeg liker ikke å løpe.
(I'm not a runner. I do not like running. I love to swim. I love to surf. I do not like to run.)
Dette sitatet fremhever en persons klare preferanser og misliker angående ulike fysiske aktiviteter. Den understreker viktigheten av å gjenkjenne sine egne lidenskaper og ikke føle seg forpliktet til å innrette seg etter vanlige forventninger eller vaner. Ofte fremmer samfunnet løping som en universell treningsaktivitet, men dette sitatet minner oss om at fitness og nytelse er subjektive opplevelser. I stedet for å tvinge seg selv til aktiviteter som ikke gir glede, som løping i dette tilfellet, kan det å delta i aktiviteter som svømming og surfing – som nytes her – være mer tilfredsstillende og bærekraftig. Svømming og surfing gir både fysiske fordeler og mental avslapning, noe som viser verdien av å velge aktiviteter som gir personlig gjenklang. Denne innsikten oppmuntrer til å omfavne ens unike preferanser og forstå at en sunn livsstil ikke passer for alle. Den tar til orde for å lytte til kroppen og sinnet, fremme et forhold til trening som er forankret i nytelse snarere enn forpliktelse. Ved å gjøre det er det mer sannsynlig at individer opprettholder konsistens og opplever ekte velvære. Å gjenkjenne disse preferansene fremmer også selvbevissthet og forbedrer motivasjonen, og beveger seg bort fra ytre press mot indre nytelse. I hovedsak fremmer sitatet autentisitet i ens treningsreise og understreker at lykke ved fysisk aktivitet ofte handler om å finne det som virkelig stemmer overens med ens interesser og personlighet, i stedet for å følge samfunnsnormer.
---Laurie Holden---