Jeg husker at etter 'Tumbleweeds' skrev vennen min og jeg 'Pride and Glory'. Jeg skulle akkurat til å sette i gang. Jeg hadde noen virkelig gode skuespillere tilknyttet, og New Line skulle lage filmen, og 9/11 skjedde. Og det var over. Innen 12. september var det slutt. Og med rette. Jeg forsto det.
(I remember, after 'Tumbleweeds,' my friend and I wrote 'Pride and Glory.' I was just about to get it going. I had some really great actors attached, and New Line was going to make the movie, and 9/11 happened. And it was over. By September 12, it was over. And rightfully so. I understood that.)
[Markdown-format]
Gavin O'Connors refleksjon over virkningen av 9/11 på hans filmiske prosjekter fremhever hvor uventet eksterne hendelser kan stanse kreative sysler. Sitatet avslører et øyeblikk av ambisjoner og håp, hvor fremskritt var i horisonten med potensialet til å samle bemerkelsesverdige talenter og et studios støtte for filmen "Pride and Glory." Den plutselige utbruddet av 11. september-angrepene markerte et vendepunkt, ikke bare for filmindustrien, men for hele det kulturelle og samfunnsmessige landskapet. O'Connors aksept av nedleggelsen, med uttrykket 'Og med rette', demonstrerer en erkjennelse av at noen hindringer er utenfor individuell kontroll og at prioriteringer endres i tider med tragedie. Denne erkjennelsen reflekterer en nyansert forståelse av profesjonelt ansvar og samfunnsmessig medfølelse – å akseptere realiteter som forstyrrer personlige og kollektive ambisjoner.
Sitatet gir dyp gjenklang fordi det er en påminnelse om hvor skjøre planene våre kan være i møte med større, ukontrollerbare krefter. Det understreker også viktigheten av empati og passende følsomhet i tider med nasjonal krise. For skapere og kunstnere, som ofte ser på arbeidet sitt som en refleksjon av håp og menneskelig motstandskraft, kan disse forstyrrelsene være dypt nedslående, men er noen ganger nødvendige pauser for sosialt velvære. Den relaterte nostalgien og følelsen av tap taler også til det bredere temaet om hvordan forstyrrelser påvirker ikke bare prosjekter, men også karrierer og personlige reiser til de involverte. Til syvende og sist innkapsler dette sitatet livets uforutsigbarhet og ydmykheten som kreves for å akseptere at noen kapitler må forbli uferdige eller på ubestemt tid forsinket på grunn av omstendigheter utenfor vår kontroll.
---Gavin O'Connor---