I Joseph Hellers roman "Catch-22" opplever hovedpersonen en dyp følelse av desillusjon og absurditet under andre verdenskrig. Uttrykket "Jeg ser alt to ganger!" gjenspeiler hans kamp med krigens kaotiske natur og de motstridende realitetene soldater står overfor. Dette følelsen omslutter de repeterende og ofte motstridende opplevelsene som definerer hans eksistens, og understreker galskapen som ligger i militært byråkrati og virkningen det har på personlig psyke.
Sitatet fungerer som en gripende påminnelse om kompleksitetene i persepsjon og virkelighet i ekstreme situasjoner. Heller mesterlig fremhever hvordan krigens absurditet kan føre til at enkeltpersoner føler seg løsrevet eller overveldet, noe som gjør det vanskelig å skille sannheten. Når karakterer navigerer gjennom absurditeten, understreker ideen om at man må konfrontere den samme kampen gjentatte ganger understreket ikke bare futiliteten i deres omstendigheter, men også motstandskraften som kreves for å takle et så nådeløst miljø.