Jeg gikk bort til TV-apparatet og slo den på en død kanalhvit støy ved maksimal desibel, en fin lyd for å sove, en kraftig kontinuerlig sus for å drukne ut alt rart.
(I walked over to the TV set and turned it on to a dead channel-white noise at maximum decibels, a fine sound for sleeping, a powerful continuous hiss to drown out everything strange.)
I "Frykt og avsky i Las Vegas," Hunter S. Thompson fanger den surrealistiske essensen av sine opplevelser gjennom livlige bilder og radikal prosa. Hovedpersonens handlinger gjenspeiler et ønske om å drukne ut kaoset som omgir ham, ved å bruke den monotone hvite støyen fra en død TV -kanal som en mestringsmekanisme. Dette valget fremhever et tilfluktssted i glemmeboken midt i omgivelsene i omgivelsene, og understreker fremmedgjøringen og forvirringen som er utbredt i hans reise.
Den intense lyden fungerer som en metafor for de overveldende og ofte bisarre aspektene av hans virkelighet. Ved å vende seg til den døde kanalen, søker karakteren trøst fra ytre forstyrrelser, og illustrerer lengdene man kan gå for å finne fred eller flukt. Thompsons fortelling skildrer strålende kampen mellom å ville konfrontere virkeligheten og fristelsen til å trekke seg tilbake til støy og distraksjon.