Jeg vil ta en pause her og snakke om denne forestillingen om enighet, og fremveksten av det som har blitt kalt konsensusvitenskap. Jeg ser på konsensusvitenskap som en ekstremt skadelig utvikling som burde stoppes kaldt i sporene. Historisk sett har påstanden om konsensus vært den første tilflukt for skrik; Det er en måte å unngå debatt ved å hevde at saken allerede er avgjort. Hver gang du hører enigheten til forskere er enige om noe eller annet, rekkevidde for lommeboken din, fordi du blir hatt
(I want to pause here and talk about this notion of consensus, and the rise of what has been called consensus science. I regard consensus science as an extremely pernicious development that ought to be stopped cold in its tracks. Historically, the claim of consensus has been the first refuge of scoundrels; it is a way to avoid debate by claiming that the matter is already settled. Whenever you hear the consensus of scientists agrees on something or other, reach for your wallet, because you're being had)
I diskusjonen rundt konseptet med enighet i vitenskapen, uttrykker Michael Crichton sterk skepsis mot det som kalles "konsensusvitenskap." Han mener at denne trenden er farlig og bør stoppes umiddelbart. Crichton fremhever at påstanden om en vitenskapelig konsensus ofte fungerer som en taktikk for å omgå kritisk debatt. Ved å hevde at et spørsmål allerede er løst basert på flertallets mening, fraråder det ytterligere utredning og avhør.
Crichton advarer om at når folk påkaller ideen om enighet blant forskere, kan det være et signal om manipulerende eller villedende praksis. Han innebærer at slike påstander bør kontaktes med forsiktighet, da de kan maskere ytre motiver, spesielt i sammenhenger der økonomiske interesser er involvert. Hans perspektiv tar til orde for en mer åpen og streng undersøkelse av vitenskapelige spørsmål i stedet for å akseptere konklusjoner basert på flertallsuttalelse alene.