Om morgenen gikk han fra teltet sitt og så haggard, redd og skyldkjørt, et spist skall av en menneskelig bygning som gynger farlig på randen av kollaps.
(In the morning he stepped from his tent looking haggard, fearful and guilt-ridden, an eaten shell of a human building rocking perilously on the brink of collapse.)
Om morgenen kommer karakteren opp fra teltet hans, og virker slitt og bekymret. Hans oppførsel gjenspeiler en dyp følelse av angst og anger, og antyder at han sliter med overveldende følelser. Denne skildringen understreker hans skjøre mentale tilstand, da han ligner en person som er på grensen til å bryte sammen. Beskrivelsen maler et levende bilde av noen som sliter med de tunge byrdene av skyld og frykt.
Bildene av et "spist skall av et menneske" fremhever ytterligere bompengene som ytre press har på ham. Uttrykket antyder at han bare er en skygge av sitt tidligere jeg, med sin motstandskraft betydelig redusert. Scenen fanger essensen av en person som står overfor intern uro, og legemliggjør de bredere temaene for kamp og eksistensiell krise tydelig i Joseph Hellers "Catch-22".