Det spiller ingen rolle om de mener det eller ikke. Derfor gjør de små barn pantsetter troskap selv før de vet hva 'løfte' og 'troskap' betyr.
(It doesn't matter whether they mean it or not. That's why they make little kids pledge allegiance even before they know what 'pledge' and 'allegiance' mean.)
Sitatet fra Joseph Hellers "Catch-22" fremhever ideen om at handlinger ofte har forrang for forståelse eller oppriktighet. Det taler til konseptet at barn læres å pantsette troskap til landet sitt uten å ta tak i betydningen bak ordene de sier. Dette illustrerer hvordan samfunnet gir visse verdier og oppfatninger hos individer fra ung alder, uavhengig av deres personlige forståelse eller intensjon.
Denne praksisen understreker en bredere kommentar til sosial kondisjonering, noe som antyder at overholdelse av ritualer og pantsettelser kan være viktigere enn ekte tro eller intensjon. Heller kritiserer absurditeten i slike tradisjoner, ettersom enkeltpersoner blir gjort for å samsvare med samfunnets forventninger uten å stille spørsmål ved deres betydning. I denne forstand omslutter sitatet temaet for blind lydighet som gjennomsyrer fortellingen om "Catch-22."