Det hadde virket som en morsom historie slik hun fortalte det, både den morgenen ved fossen og senere på middag, da hun gjentok den til fotografen og byråmannen og motekoordinatoren for klienten. Maria prøvde nå å sette det som skjedde i Encino i det samme livlige perspektivet, men Ceci Delanos situasjon så ut til å ikke gjelde. Til slutt var det bare en New York -historie.
(It had seemed a funny story as she told it, both that morning by the waterfall and later at dinner, when she repeated it to the photographer and the agency man and the fashion coordinator for the client. Maria tried now to put what happened in Encino into the same spirited perspective, but Ceci Delano's situation seemed not to apply. In the end it was just a New York story.)
I fortellingen reflekterer Maria over en humoristisk hendelse hun delte tidligere, både ved fossen og til middag med forskjellige fagpersoner i motebransjen. Mens hun forsøkte å ramme inn hendelsene i Encino i samme lystige kontekst, følte omstendighetene rundt Ceci Delano malplassert. Vekten av den situasjonen kontrasterte kraftig med hennes tidligere historiefortelling.
Til syvende og sist erkjenner Maria at opplevelsen var utpreget knyttet til kompleksitetene i New York -livet. Til tross for hennes innsats for å forene de to historiene, viste den emosjonelle vekten av det som skjedde i Encino å være sterkt annerledes, og avslørte de iboende utfordringene og alvoret som kan dukke opp fra tilsynelatende morsomme anekdoter.