Ingenting gjelder, jeg skriver ut med den magnetiserte IBM -blyanten. Det som gjelder, spør de senere, som om ordet "ingenting" var tvetydig, åpent for tolkning, et tvilsomt fragment av en islandsk run.
(NOTHING APPLIES, I print with the magnetized IBM pencil. What does apply, they ask later, as if the word "nothing" were ambiguous, open to interpretation, a questionable fragment of an Icelandic rune.)
I Joan Didions "Play It As It Lays" gjenspeiler uttrykket “Nothing Appys” en følelse av frakobling og tvetydighet i hovedpersonens virkelighet. Uttalelsen virker enkel, men provoserer dypere ettertanke om dens implikasjoner og betydning. De omkringliggende karakterenes forsøk på å dissekere betydningen antyder en lengsel etter klarhet i en kaotisk verden.
Dette sitatet understreker kampen mellom språk og mening, og fremhever hvordan enkle ord kan fremkalle komplekse tolkninger. Henvisningen til den "magnetiserte IBM -blyanten" understreker spenningen mellom teknologi og menneskelig erfaring, og illustrerer hovedpersonens frittliggende perspektiv midt i livets uforutsigbarhet.