Det er lenge siden jeg kunne våge meg inn i evigheten, ved Guds barmhjertighet og Kristi fortjenester; men døden forble noe forferdelig, og den er nå tatt bort; og nå er døden ikke mer for meg, men å kaste meg i min manns armer og legge meg ned med ham.
(It has been a long time since I could venture into eternity, through God's mercy and Christ's merits; but death remained somewhat terrible, and that now is taken away; and now death is no more to me, but to cast myself into my husband's arms, and to lie down with Him.)
Dette gripende sitatet uttrykker et dypt åndelig perspektiv på døden, og fremstiller det ikke som en slutt, men som en fredelig forening med de guddommelige og kjære. Taleren reflekterer over å overvinne frykten for døden gjennom troens løfte om evig liv, med vekt på håp og guddommelig barmhjertighet. Bildene av å bli tatt i Guds armer og ligge med ham formidler ultimat trøst, og fremhever en følelse av ro og åndelig oppfyllelse i møte med jordelivet.