Det var en av de eneste gangene i undervisningskarrieren min at jeg ble sint og viste det i klassen. Jeg var ung og uerfaren, og jeg trodde at visse standarder ble respektert og forstått.
(It was one of the only times in my teaching career that I got angry and showed it in class. I was young and inexperienced, and I thought certain standards were respected and understood.)
I sitt memoar "Reading Lolita in Teheran," Azar Nafisi reflekterer over et sentralt øyeblikk i undervisningskarrieren da hun lot frustrasjonen hennes overflate i klasserommet. Som ung pedagog trodde Nafisi at elevene hennes delte en gjensidig forståelse av standardene som forventes i læringsmiljøet. Denne hendelsen markerte et betydelig skifte for henne da hun kjempet med sin rolle og dynamikken i klasserommet.
Hennes erfaring understreker utfordringene som lærere står overfor, spesielt de som er nye og fremdeles utvikler sine ferdigheter i klasseromsledelsen. Nafisis sinne avslørte hennes lidenskap for litteratur og utdanning, og det fremhevet viktigheten av å etablere klare forventninger i et mangfoldig klasserom. Dette øyeblikket fungerte som en læringsopplevelse for både henne og studentene hennes da de navigerte i kompleksiteten i kommunikasjon og gjensidig respekt.