Det var virkelig en fantastisk struktur, og Yossarian banket med en mektig følelse av prestasjon hver gang han stirret på det og reflekterte at ingen av arbeidet som hadde gått inn i det var hans. Der
(It was truly a splendid structure, and Yossarian throbbed with a mighty sense of accomplishment each time he gazed at it and reflected that none of the work that had gone into it was his. There)
I Joseph Hellers "Catch-22" opplever Yossarian en dyp følelse av stolthet og prestasjoner når han ser på en fantastisk struktur. Til tross for bygningens skjønnhet og storhet, erkjenner han at han ikke spilte noen rolle i dens skapelse, som fremhever en følelse av løsrivelse fra prestasjoner som ikke er hans egen. Denne motsetningen fremmer hans ettertanke om suksess og eierskap.
Yossarars refleksjon over den fantastiske strukturen fungerer som en metafor for sine egne kamper og følelser av ubetydelig i en kaotisk verden. Den understreker hvordan individer kan omgitt av imponerende bragder, men fremdeles føles koblet fra dem, og avslører dypere temaer for fremmedgjøring og søket etter personlig mening i livet.