Jesus som går på vannet er en allegori, ikke væskemekanikk. Gud som ødelegger byene Sodoma og Gomorra er en advarsel, ikke en historisk kamp. Å tvile på Thomas er et eksempel, ikke en person. Historien om Noah, med alle dens vitenskapelige og historiske umuligheter, kan leses på samme måte.
(Jesus walking on water is an allegory, not fluid mechanics. God destroying the cities of Sodom and Gomorrah is a warning, not a historical battle. Doubting Thomas is an example, not a person. The story of Noah, with all of its scientific and historical impossibilities, can be read the same way.)
Dette sitatet fremhever den fortolkende naturen til religiøse historier og symboler. I stedet for å se på dem som bokstavelige historiske beretninger eller vitenskapelige forklaringer, oppmuntrer det oss til å se disse fortellingene som allegorier og moralske leksjoner. Et slikt perspektiv fremmer en mer nyansert forståelse av hellige tekster, og legger vekt på deres åndelige og etiske budskap fremfor faktisk nøyaktighet. Den inviterer leserne til å sette pris på historienes dypere betydning i stedet for å fikse på deres bokstavelige detaljer, noe som beriker vårt engasjement med disse tradisjonene. Å gjenkjenne allegori i religiøse historier kan bygge bro mellom tro og fornuft, og fremme en mer inkluderende dialog om spiritualitet og vitenskap.