I Joseph Hellers roman "Catch-22" uttrykker fortelleren et ønske om en verden der rettferdighet blir tjent rettferdig, der alle individer mottar det de med rette fortjener. Denne lengselen etter en enkel oppløsning gjenspeiler en dypere frustrasjon med et ofte kaotisk og vilkårlig univers.
Sitatet omslutter en lengsel etter orden og rettferdighet, og antyder at et slikt scenario vil gjenopprette troen på en tilsynelatende likegyldig verden. Det fremhever absurditeten og uforutsigbarheten i livet, et sentralt tema i Hellers arbeid, og understreker motsetningene og utfordringene som enkeltpersoner som søker mening og rettferdighet.