I går kveld i latrinet. Hvisket du ikke at vi ikke kunne straffe deg til den andre skitne sønnen av en tispe vi ikke liker? Hva heter han? Yossarian, Sir, løytnant Scheisskopf sa. Ja, Yossarian. Det er riktig. Yossarian. Yossarian? Er det navnet hans? Yossarian? Hva faen slags navn er Yossarian? Løytnant Scheisskopf hadde fakta ved fingertipsene hans. Det er Yossarariens navn, sir, forklarte han.
(Last night in the latrine. Didn't you whisper that we couldn't punish you to that other dirty son of a bitch we don't like? What's his name?Yossarian, sir, Lieutenant Scheisskopf said.Yes, Yossarian. That's right. Yossarian. Yossarian? Is that his name? Yossarian? What the hell kind of a name is Yossarian?Lieutenant Scheisskopf had the facts at his finger tips. It's Yossarian's name, sir, he explained.)
I dette utdraget fra "Catch-22" av Joseph Heller, er det en samtale som involverer løytnant Scheisskopf og en karakter som heter Yossarian. Dialogen fremhever et anspent og innviklet samspill der Scheisskopf prøver å konfrontere Yossarian om en tidligere hendelse, og avslører en følelse av absurditet og forvirring i militært hierarki. Måten Scheisskopf sliter med Yossarars navn understreker den kompliserte dynamikken og den nonsensiske karakteren av deres situasjon.
Dette samspillet eksemplifiserer temaene med byråkratisk absurditet og de dehumaniserende effektene av krig som finnes i hele "Catch-22." Heller bruker humor og ironi for å illustrere hvordan soldater navigerer i et kaotisk miljø fylt med irrasjonelle regler og forventninger. Fokuset på en tilsynelatende triviell sak, som karakterens navn, illustrerer dypere spørsmål i det militære systemet og gjenspeiler den frustrerende opplevelsen til karakterene som prøver å opprettholde deres individualitet midt i galskapen.