Det eneste som gjør meg vondt for å dø er at det ikke handler om kjærlighet.
(The only thing that hurts me about dying is that it's not about love.)
I Gabriel García Márquezs "Love in the Time of Cholera", gjenspeiler et gripende sitat talerens kontemplasjon av død. Essensen av deres smerte ligger ikke i frykten for å dø selv, men i erkjennelsen av at døden ikke dreier seg om kjærlighet, noe som er et grunnleggende aspekt av livet. Dette perspektivet formidler en følelse av sorg, og understreker hvordan kjærlighet overskrider den bare å leve og døende, noe som gjør det sentralt for menneskelig opplevelse.
Denne observasjonen inviterer leserne til å vurdere dybden i deres forhold og betydningen av kjærlighet i deres liv. Det antyder at selv om døden er uunngåelig, kan kjærlighetens varige natur gi mening til eksistensen, understreker at kjærlighet, snarere enn dødens uunngåelighet, bør være fokuspunktet for våre reiser. I hovedsak provoserer den refleksjon over hvordan kjærlighet former livene våre og smertene forbundet med å gjenkjenne dens fravær i møte med dødeligheten.