I Joseph J. Ellis bok "The Quartet: Orchestration the Second American Revolution, 1783-1789," reflekterer Madison over sin politiske opplevelse, som formet hans forståelse av folket som en fragmentert kropp i stedet for en enhetlig enhet. Han så på befolkningen som en ustabil samling av fraksjoner, hver drevet av smale interesser og mottakelig for manipulering av ambisiøse ledere som forfølger partisanmål.
Dette perspektivet førte til at Madison tok til orde for et system som kunne balansere disse konkurrerende interessene og vokte mot farene som ble utført av demagoger. Hans innsikt fremhever kompleksitetene i styring i et mangfoldig samfunn og behovet for institusjoner som tåler presset fra fraksjonalisme mens han fremmer stabilitet og overlegg.