Maria trodde ikke spesielt på belønning, bare i straff, raske og personlige.
(Maria did not particularly believe in rewards, only in punishments, swift and personal.)
I Joan Didions "Play It As It Lays" har karakteren Maria et unikt perspektiv på livet, og fokuserer først og fremst på straffekonseptet i stedet for belønninger. Dette synet antyder at Maria ser konsekvensene av handlinger som mer betydningsfulle og håndgripelige enn noen positiv forsterkning. Hennes tro understreker et hardt, realistisk syn på menneskelige interaksjoner og motivasjonene bak atferd.
Denne forestillingen om å verdsette straff innebærer en dypere kommentar til den menneskelige tilstanden, der umiddelbare og personlige konsekvenser ofte etterlater varig innvirkning. Ved å prioritere raske og personlige straff, gjenspeiler Maria kompleksiteten i moralske standarder og vekten av ansvarlighet i en kaotisk verden, og fremhever en grunnleggende kamp innen hennes karakter og fortellingen.