Alle har rett til å gjøre det loven ikke forbyr, og loven forbyr ikke å lyve for seg selv.
(Everyone has the right to do what the law does not prohibit, and the law does not prohibit lying to oneself.)
Sitatet fra Joseph Hellers "Catch-22" fremhever forestillingen om at individer har frihet til å handle innenfor grensene som er satt av loven, og fremhever personlig autonomi. Den understreker at så lenge handlinger ikke er i konflikt med juridiske standarder, står enkeltpersoner fritt til å velge sine veier, selv om disse valgene inkluderer selvbedrag.
Denne ideen bringer også frem kompleksiteten i selvinnsikt og moral. Mens loven tillater visse friheter, provoserer den refleksjon over implikasjonene av å lyve for seg selv, reiser spørsmål om ekthet og sannhet i personlige valg. Til syvende og sist understreker det skillet mellom juridiske rettigheter og moralske forpliktelser.