Navngivning er et privilegium for fornuften og mobbernes provins. Vi navngir å temme og å lemleste; å hedre de store, de døde og oss selv.
(Naming is a privilege of reason and the province of bullies. We name to tame and to maim; to honor the great, the dead, and ourselves.)
Dette sitatet fremhever den kraftige og ofte omstridte handlingen med navngivning. Det antyder at det å gi ting et navn er en rasjonell prosess, men det kan også misbrukes til å utøve kontroll eller dominans – som mobbing. Navngivning former persepsjon og kan enten hedre eller skade. Når vi navngir, tillegger vi mening, men tar også ansvar for hvordan den betydningen påvirker andre. Dette minner oss om å være oppmerksomme på navnene vi gir og historiene vi promoterer, og erkjenner at språk har innflytelse utover bare etiketter. Det presser oss til å reflektere over hvordan navngivning kan være en handling av respekt eller et verktøy for undertrykkelse, og oppfordrer til en bevissthet om vekten våre ord bærer.
