Har du problemer? Hva skal jeg si? Daneka fortsatte med en langsom, sørgende sniff. - Ah, jeg klager ikke. Jeg vet at det er krig. Jeg vet at mange mennesker må lide for oss å vinne krigen for oss. Men hvorfor skal jeg være blant dem?
(Do you have problems? What should I say? Daneka continued with a slow, mournful sniff. - Ah, I don't complain. I know there is war. I know a lot of people will have to suffer for us to win the war for us. But why should I be among them?)
I Joseph Hellers "Catch-22" uttrykker Daneka en dyp følelse av avskjed og sorg angående situasjonen hennes midt i krigens kaos. Hun erkjenner lidelsen som krigen gir mange, men likevel spørsmål om hvorfor hun også bør bære den byrden, og gjenspeiler en følelse av urettferdighet i ofrene som forventes av enkeltpersoner.
Hennes uttalelse fremhever den emosjonelle bompengene og kampen for å finne mening i personlig lidelse. I stedet for å klage, aksepterer hun krigens tøffe realiteter, og illustrerer hvordan individer takler vekten av kollektiv lidelse og de iboende urettferdighetene knyttet til det.